Inspirert

Ingunn Halbakken Viken vant skrivekonkurransen "Unge Stemmer". Hege Linnerud Næss

“Jeg fikk vite om skrivekonkurransen i en blokktime med politikk og menneskerettigheter. Vi fikk timen til å skrive vårt bidrag til konkurransen. Underveis ble jeg litt inspirert, og valgte å sende den inn til vurdering. Også vant jeg”, forteller Ingunn litt tilfeldig.

I anledning vinnerbidraget, dro hele programfagsklassen på skoletur til Oslo. Første stopp var Stortinget.

Storfint besøk

“På Stortinget møtte vi nestleder i Nordisk Råd som snakket om viktigheten av demokrati. Vi fikk omvisning, og hadde et tilhørende rollespill etterpå. Rollespillet handlet om politiske partier som dannet en regjering og måtte drøfte de utfordringene som kommer med det,” forteller Ingunn.

Visepresident i Nordisk Råd og stortingsrepresentant Helge Orten ønsket velkommen. Hanne Elisabeth Hovden

Visepresident i Nordisk Råd og stortingsrepresentant Helge Orten fra Møre og Romsdal tok i mot elevene og snakket om viktigheten av at unge engasjerer seg i demokratiet. Etter en prat og fotografering med stortingsrepresentanten, fikk elevene en omvisning i stortingssalen, og deretter lekte elevene stortingsrepresentanter selv i læringsspillet "Demo". Det ble stilt mistillitsforslag mot en statsråd, regjeringen kontret med kabinettspørsmål, men overlevde avstemningen og ble heldigvis sittende. 

Flyktninghjelpen

Programfagsklassen fikk en variert dag i Oslo sammen. Hanne Elisabeth Hovden

Etter en rask lunsj var klassen også på besøk hos Flyktninghjelpen og fikk høre om deres arbeid i aktuelle konflikter i Midtøsten og Sahel-beltet i Afrika. Noen elever ble til og med interessert i en karriere i Flyktninghjelpen. Dagen ble avsluttet med lek og moro hos “Fangene på fortet” i Nydalen, hvor premiepengene fra Nordisk Råd ble brukt. Ingunn forteller at hun ble ekstra motivert av å vinne.

“Jeg er veldig glad i å skrive, og det var en morsom oppgave!"

Planene klare

Etter videregående ønsker Ingunn å studere til å bli bibliotekar.

“Det kan også åpne opp for muligheter for å jobbe i forlag, eller at jeg ønsker å fortsette å skrive selv. Planen er i hvert fall å søke bibliotekarlinjen på Oslo Met”, avslutter hun.

Vinnerbidraget

Les hele teksten her som ble trykket i papirutgaven av “Unge Stemmer”:

"Emils ekkokammer 

Emil sitter på rommet sitt i den øverste etasjen av det blåe bygget, året er 3026. Det blåe bygget ligger på en blåfarget gate av asfalt og betong, og den blåfargede gata ligger i den blåe delen av byen. Her går de offentlig ansatte til de offentlige jobbene sine hver morgen, og hvis man er heldig ser man hvite og svarte droner fra den innerste gråe sirkelen fly igjennom gatene. Vanligvis vil ikke innbyggerne fra de indre sirklene dra ut til de ytterste, men nå er det valgkamp. Det finnes to partier, Hvitt og Svart. Politikerne vet de kan samle flest stemmer ved å vise seg fram i den blåe sirkelen, der de fleste byborgerne bor og jobber. Det er også en sirkel til, den røde sirkelen. Den snakker ingen om. 

Det fantes en gang et tredje parti, i gamle dager, da den røde sirkelen fikk lov til å stemme. De kalte seg det Grønne partiet, og kjempet for at arbeiderne i den røde sirkelen skulle få lik tilgang på ressurser som det de andre to sirklene fikk. Emil har lært på skolen at det var mangel på importerte ressurser, og at den røde sirkelen sløste dem bort som en protest mot myndighetene. Det er grunnen til at det Hvite og det Svarte partiet tok vekk stemmeretten fra den røde sirkelen.  

Emil har aldri fått vite at det var veldig mange innbyggere i den røde sirkelen, såpass at det Grønne partiet holdt på å vinne valget. Det Hvite og det Svarte partiet valgte derfor å samarbeide om å holde den røde sirkelen utenfor demokratiet, for å beholde makta hos dem. Den røde sirkelen sliter nå med en hungersnød på grunn av manglende ressurser. Det gjør også at arbeidskraften i byen har blitt kraftig redusert, som gjør at byen må importere mer, som gjør alt mye dyrere. Men dette får ikke Emil vite noe om når han scroller igjennom sosiale medier, for der får ikke innbyggere fra den røde sirkelen ytre seg.  

Emil ser kun innleggene til sine skolekamerater på den blå skolen, der alle får blåe permer fylt av notater om programmering og IT, og bilder av jenter i blåe skjørt. I går skulka Emil skolen sammen med to andre, og dro til den røde sirkelen. Han gikk i den blåe uniformen sin, og så på mennesker røde av blod og møkk. Derfor føler Emil seg ganske blå nå. Han fikk rødt skitt på den blåe uniformen.  

Men hvordan ble det sånn?  

I 2023 bruker 88 prosent av nordmenn sosiale medier (SSB, 2023). Når man bruker sosiale medier, kan det være lett å havne i et ekkokammer. Et ekkokammer, eller en filterboble er en systematisk avgrensning av informasjon og opplevelser på sosiale medier og internett. Disse filterboblene er tilpasset til brukere, og viser dem kun informasjon og meninger de er enige i. På den måten får brukere bekreftet sine egne synspunkt, samtidig som de blir utestengt fra informasjon som utfordrer disse synspunktene. Konsekvensen av dette kan være at man får en mindre meningsutveksling, som påvirker demokratiet negativt. En annen konsekvens av dette kan være at man i sammensatte samfunn får vite mindre om andre samfunnsgrupper (Orgeret & Dvergsdal, 2022).  

Når man ikke har nok kunnskaper om andre grupper kan man danne fordommer mot dem (Nordbø, 2020). I denne teksten har Emil, og hele samfunnet rundt fordommer mot den røde sirkelen, dette er fordi den røde sirkelen ikke har tilgang til sosiale medier. Emil har aldri hørt meninger eller informasjon som strider imot det han har lært, og vet derfor lite om innbyggerne i den røde sirkelen. Man kan kanskje si at han lever i et stort ekkokammer som har ødelagt demokratiet. 

Byen til Emil er kanskje en ekstrem versjon av hva som kan skje hvis vi havner i et ekkokammer, men den viser hvor ille det kan gå hvis disse ekkokammerene får lov til å utvikle seg og bli utnyttet av de med makt. Vi må være bevisste på at disse ekkokammerene kan være farlige for demokratiet, og jobbe for å motvirke dem."